Den avdøde - spørsmål om dødsfallet

 

Å se den døde

Det er ofte vanskelig å tenke seg at livet er borte fra den som en gang var så levende. En måte å bearbeide sorgen på er å se og berøre den døde, for på den måten å bekrefte for seg selv at det som har hendt, virkelig er sant. Det kan derfor være bra dersom alle som stod avdøde nær får den muligheten, også barn.
 
Når en person dør på en institusjon, er det institusjonens ansvar å stelle avdøde, og overføre båren til et bårerom. Når dødsfallet skjer utenfor en institusjon – f. eks. i hjemmet, er det pårørendes ansvar å kontakte lege, som skal konstatere at personen er død. Når legen har skrevet ut dødsattest, har pårørende ansvar for den videre gang, herunder å ta kontakt med begravelsesbyrå. Men det er viktig at ingen føler seg presset til å se, mot sin vilje. Iblant, og i noen spesielle situasjoner vil det også ikke være mulig å ordne en syning av avdøde. Dersom dødsfallet har funnet sted på en institusjon, vil det vanligvis være anledning til å se avdøde der, men dette kan også la seg ordne ved hjelp av begravelsesbyrået. Dersom man ønsker det, kan man også fotografere avdøde. Dette kan kanskje virke noe fremmed på noen, men i noen tilfeller kan et fotografi ha stor betydning senere i sorgarbeidet.
 

Hva skjer med avdøde?

Det begravelsesbyrå som blir betrodd oppgaven å ta seg av gravferden, vil så foreta vask og stell av avdøde, og etter avtale med pårørende legge avdøde i kiste, og overføre til gravkapell i påvente av gravferdsseremoni.
         

Obduksjon
Dersom dødsårsaken ikke er helt klar, kan det bli spørsmål om obduksjon. Når dødsfallet skjer utenfor institusjon, og uten at noen er tilstede når døden inntrer, kan politiet uten pårørendes samtykke forlange at avdøde blir obdusert.


Organdonasjon
Hvert år opplever mange familier at en av de nærmeste blir alvorlig skadet i en ulykke eller blir rammet av hjerneblødning eller blodpropp. Hvis livet ikke står til å redde, kan det bli spørsmål om donasjon. Da vil legen spørre de pårørende om de kjenner den avdødes holdning til donasjon, og be om tillatelse til å bruke hans/hennes organer for å redde andre. 

 
Det er de pårørende som må svare på vegne av den avdøde. Derfor er det så viktig at avdøde har informert sine nærmeste om sitt standpunkt mens han/hun levde. Da slipper de å ta avgjørelsen på dine vegne. Det er i prinsipp ingen aldersgrense for donasjon.

 

Dødsattest
En dødsattest utstedes av den legen som har undersøkt avdøde etter at døden inntrådte. Denne attest kan inneholde opplysninger av så personlig art at opplysninger av hensyn til personvernet derfor bare er tilgjengelig for tingretten og for helsevesenet. Dersom pårørende har behov for en attest for ulike behov, vil ofte institusjonen der dødsfallet fant sted kunne utstede slike bekreftelser.
 

Du finner vår kontaktinformasjon ved å klikke HER.