Kistebegravelse eller kremasjon?

 
Den som har fylt 18 år, kan i skriftlig erklæring fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for gravferden. Foreligger det ikke erklæring, har avdødes nærmeste etterlatte over 18 år rett til å besørge gravferden. Ved uenighet treffer kommunen avgjørelse. Gravlegging skal skje senest 10 virkedager etter dødsfallet.
 
Det er den som sørger for gravferden som avgjør om det skal være kistebegravelse eller bisettelse med påfølgende kremasjon. For avgjørelse om kremasjon gjelder bestemte regler.  Den som har fylt 15 år, kan i skriftlig erklæring treffe bestemmelse om kremasjon. Erklæringen skal være underskrevet og datert. Dersom det ikke foreligger erklæring som nevnt i første ledd, kan kremasjon skje med mindre det er kjent at kremasjon var i strid med avdødes religiøse overbevisning eller ønsker for gravferden. Den som sørger for gravferden må da undertegne en erklæring om at kremasjon ikke var i strid med avdødes religiøse overbevisning eller ønske for gravferden. Politiet skal alltid varsles ved kremasjon, og det skal sendes inn særskilt begjæring om kremasjon til politiet.
 

Gravferdsseremoni - bisettelse

Vanligvis finner begravelsen eller bisettelsen sted innen 10 virkedager etter dødsfallet. Seremoniene forgår til vanlig i de kirker der kisten/urnen skal settes ned. Ved kremasjon forrettes alt inne. Da følger som regel eventuell jordpåkastelse mot slutten av seremonien. Ved kistebegravelse bæres kisten til gravstedet og seremonien avsluttes der.
 
Ved bisettelse blir kisten transportert med bårebil fra kirke til krematoriet i forlengelse av bisettelsen eller etter at familien har forlatt kirken. Det vanligste er at familien bærer kisten ut til bårebilen og ser den kjøre til krematoriet.
 

Urnenedsettelse

Kremasjon skal skje i godkjent krematorium og senest 10 virkedager etter dødsfallet. Etter kremasjon samles asken etter den avdøde i en urne som blir permanent lukket. Urnen oppbevares av krematoriet eller kirkegårdsmyndigheten i den kommunen hvor urnenedsettelsen skal finne sted. Den skal normalt settes ned på offentlig kirkegård eller gravplass. I gravferdsloven heter det at gravlegging av askeurne skal skje senest 6 måneder etter dødsfallet.
 
Tidspunkt for nedsetting av askeurne avtales med kirkevergen. En slik seremoni kan gjennomføres med eller uten kirkelig medvirkning. Pårørende som ønsker å delta ved nedsettelse av urnen, tar kontakte med ansatte på den aktuelle kirkegård/ gravlund for avtale om tidspunkt. Det er vanligvis ingen seremoni ved nedsetting, men som oftest møter de nærmeste pårørende. og urnen vil bli satt ned ved en privat, høytidelig seremoni. Ved kremasjon skal urnenedsettelsen skje senest seks måneder etter dødsfallet.
 

Askespredning

Avdødes nærmeste etterlatte kan søke fylkesmannen om tillatelse til askespredning, dersom det godtgjøres at avdøde ønsket det. Fylkesmannen kan etter søknad fra person som har fylt 15 år, gi tillatelse til at den som skal sørge for vedkommendes gravferd sprer asken for vinden. Tillatelse kan også gis etter vedkommendes død når det kan bekreftes at avdøde ønsket askespredning. Slik tillatelse kan også gis for aske etter barn når nærmeste etterlatte ønsker det. Fylkesmannen kan sette vilkår for tillatelsen. Ved slik gravferd kan det ikke kreves kirkelig medvirkning. Vi kan være behjelpelige med nærmere opplysninger og søknadsskjema.

 

Gravsted

Før man bestemmer seg for gravsted bør det undersøkes om det finnes ledig plass i graver som allerede hører til i familien. Det er ofte mulig å sette ned en urne i en grav som det tidligere har kistebegravelse i. Ved opprettelse av nytt gravsted er det vanlig at det reserveres en grav til ektefelle i tillegg til den det skal gravlegges i.
 
Dersom det skal være kremasjon, finnes det avsatte felt på kirkegården for urnegravsteder. Dersom det skal reserveres en grav til gjenlevende ektefelle, bør gjenlevende ektefelle også ta stilling til om det da skal være kistebegravelse eller kremasjon. Ved tvil bør det velges kistegrav også for førstavdøde som skal kremeres.

Kremasjon i Norge

Av alle som dør i Norge kremeres i dag omkring tredjeparten. I 2015 ble det foretatt 16164 kremasjoner, noe som utgjør ca. 40 % av samtlige gravferder.

Lovgivning

Kremasjon er regulert i
Lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) av 07.06.1996 og
Forskrift til lov gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsforskriften) av 10.01.1997.

§10. Kremasjon

 
Den som har fylt 15 år, kan i skriftlig erklæring treffe bestemmelse om kremasjon. Erklæringen skal være underskrevet og datert.
 
Dersom det ikke foreligger erklæring som nevnt i første ledd, kan kremasjon skje med mindre det er kjent at kremasjon var i strid med avdødes religiøse overbevisning eller ønsker for gravferden.
 
Kremasjon skal skje i godkjent krematorium og senest 10 virkedager etter dødsfallet.
 
Begjæring om kremasjon fremsettes av den som sørger for avdødes gravferd. Denne skal uten ugrunnet opphold fremlegge legeerklæring om dødsfallet.
 
Minst 3 dager før kremasjonen skal finne sted, skal krematoriet varsle politiet på dødsstedet om begjæringen. Fristen omfatter den dag da kremasjonen skal finne sted, men ikke den dag da varsel gis. Lørdag, helligdag og dag som etter lovgivningen er likestilt med helligdag, regnes ikke med i fristen.
 
Politiet kan kreve kremasjonen utsatt dersom det er grunn til å tro at det vil bli besluttet sakkyndig likundersøkelse i medhold av straffeprosessloven § 228.
 
Når kremasjon har funnet sted, skal asken samles i en urne som deretter forsegles og merkes. Urnen skal oppbevares på en betryggende måte fram til gravleggingen. Urnen oppbevares av krematoriet eller kirkegårdsmyndigheten i den kommunen hvor gravleggingen skal finne sted.
 
For kremasjon kan det kreves avgift
 

Du finner vår kontaktinformasjon ved å klikke HER.